Kviteheim - Tulus

浣滄洸 : Blodstrup, Hildr, Sarke
Riket er sn酶belagt vinterfjell,
Palasset er hugget i is.
Dronningen sv酶pes i isbj酶rnfell,
Vinden er stille bris.
P氓 Dronningens bleke kinn danser t氓rer
I frykt av at sol skal smile.
Ved enhver av de illsinte, drepende v氓rer
Vil Dronningens land, beboere tine.
Dronningens trone,
Krystall p氓 krystall.
Et land bygd av kulde
P氓 Kviteheims-hall.
Palasset vil smelte, riket d酶r.
En isdronning ser sitt verk forsvinne,
Folket av Kviteheim g氓r hen og t酶r.
Atter en vinter ser hun svinne.
Dronningens trone er kulder酶yk.
Nattefrost g氓r for 氓ret.
Borte er frossen sn酶lett f酶yk,
Borte er sn酶en i h氓ret.
Dronningen kryper sammen p氓 fellen,
Alene forlatt p氓 gr氓svart bakke.
I vente p氓 kvelden bak senh酶stkvelden
B酶yer hun s氓rt en blinkende nakke.
Dronningen eldes i sommerhalv氓ret,
Bleke kinn blir gustne og gr氓.
S酶lvfargen blir til tare i h氓ret.
Hun skrumpes, farges, dager skal g氓.
Dronningen f酶ler at tiden er omme,
Ber at en frostnatt snart vil komme