Stille Dualisme - Lengsel

Stille Dualisme - Lengsel
Stillhet uten sjel, uten 氓nd
Uten n忙rv忙r av noe slag
Er som etsende dr氓per fra himmelen
De skreller n氓del酶st av v氓r hud, v氓rt kj酶tt
Og lar v氓rt indre ligge nakent som et 氓pent s氓r
Infisert av v氓r verden av forfall
Vi frykter dette regnet
Disse dr氓per som smaker av d酶d
(S氓 har de da heller ikke makt til 氓 lege det de avdekker)
Vi flykter inn i
N忙rmeste ly av larm
(Og det blir v氓r bane)
Vi kjenner avmakt, men
Hvor s酶ke r氓d?
Fornekter sannheten
-I oss selv er vi sm氓
Frykten tar med tiden v氓re liv
De levende dr氓per n氓r ei inn i v氓rt ly
Vi mister den skatt vi fikk i eie
Den fullkomne stillhet med n忙rv忙r fra det h酶ye
St酶yens s酶nn av morgenr酶den
Vil til sist og smake d酶den